Hvorfor har vi tomme tribuner i Eliteserien?

De siste dagene, ja årene, har jeg merket meg at fotballglade nordmenn fortsatt bruker tid og krefter på å diskutere de usedvanlige lave tilskuertallene på norske arenaer. Forumene på sosiale medier oversvømmes av spørsmålstegn og emojier som viser til stor forbauselse. Hvorfor er ikke folk på kamp!? Hvorfor støtter vi ikke byens store stolthet!? Panikken er mildt sagt på vei til å skape unntakstilstander i kommentarfeltene, så her må jo noe gjøres.

Jeg bruker å holde munnen lukket på sosiale medier, for hvis jeg først begynner så har man det gående. Skal jeg ha et liv ved siden av fotballen så må jeg rett og slett bare holde meg unna. Jeg velger derfor å skrive et lite innlegg som både baserer seg på sannhet og egne meninger, og så får det være opp til hver enkelt å tolke hva som er hva.

Bodø/Glimt hadde en mindre god sesong i 2018, men (heldigvis) endte klubben på rett side av streken. Den forrykende starten på 2019-sesongen ser at Superlaget drar ifra i toppsiktet, og vipps så er man på en sjokkerende god 2.plass etter seks serierunder. Ekstasen over sambafotballen som brer seg ut over Bodø by nådde nye høyder da Lillestrøm ble knust 4-0 på Aspmyra, og ja det burde ha blitt enda mer. Hva med tilskuertallet da? Det offisielle tallet viste 2789 oppmøtte supportere, av et lag som har vært en blomstrende åpenbaring helt siden sesongoppkjøringen ble satt i gang. Er det sjokkerende dårlige tall? Ja, så klart! Er det sjokkerende overraskende? Nei, det er det så definitivt ikke. Kanskje litt, men landet ligger omtrent som forventet. Hovedstaden Oslo kan vise til tre fotballag i den norske toppdivisjonen – om man er høflig og inkluderer Stabæk og oppspiste Lillestrøm FK. Vålerenga, som muligens har Norges mest ivrige supporterskare, har ganske nylig fått seg nytt stadion i Intility Arena. I deres siste hjemmekamp mot Odd Grenland kunne man vise til 6766 oppmøtte tilskuere, og en hel del av disse var tilreisende fra Skien. Her snakker vi om en by med over en halv million innbyggere! Så, hvorfor er det slik på norske tribuner? Her er det flere momenter å ta hensyn til.

Det kan da umulig være en hemmelighet at Premier League står i veien for at flere nordmenn tar turen til norske tribuner. Siden oppstarten av den engelske toppdivisjonen, og vel så det, så har nordmenn klistret seg fast til TV-skjermene for å få med seg favorittlaget. Når Liverpool og Manchester United alene står for et samlet tall på omtrent 100.000 registrerte supporter medlemmer, så kan det umulig være et sjokk at vi som lever her i Norge er stor business for verdens meste populære liga. Tallene viser at Norge legger igjen omtrent 10 milliarder kroner i året når vi reiser til England for å få med oss kamper, og på de største kampene kan det være så mye som 2000 tilskuere som har norsk som sitt morsmål. Ikke bare følger vi favorittklubben, vi må selvfølgelig også få med oss kampen om ligagullet, Champions League-plassene, Europa League-plassene og ikke minst nedrykksstriden. Og så må vi få med oss Carabao Cup og FA-cupen. Gjerne litt pre-season også, og hvorfor ikke U21-kamper eller en dokumentar i ny og ned?

Hvorfor reiser vi helt til England for å se på fotball? Fordi vi reiser til en kultur som stinker fotball! En fotballkultur som lar voksne være voksne, og barn være barn! En fotballkultur bygd på positivitet – selv om hver enkelt engelskmann lirer ut minimum 500 stygge ord i løpet av en arbeidsdag! Kanskje verdens mest negative folkeslag skulle man tro, men de klarer å sette pris på de små tingene. Det er lov til å drikke øl inne på stadion! «Nei, huff! Slik kan vi ikke ha det på norske tribuner! Tenk på barna da, dette er jo helt forferdelig!». Slik lyder holdningene til dette i Eliteserien. Ikke faen om vi skal få ha det gøy! Og nei, det handler ikke om å være overstadig beruset. Akkurat det kan jeg på en enkel måte få til før jeg går opp til stadion. Det handler om samhold. Det handler om god stemning blant folket. Det handler om å bygge en kultur. Norsk fotball er sjanseløse mot Premier League i utgangspunktet, og når man da i tillegg velger å jobbe bevisst med å ekskludere det folket liker i en fotballkultur, så kan det umulig være hårreisende sjokkerende at folk holder seg hjemme. Skal jeg betale +200 kr for å sitte i -3 grader og drikke lunket buljong som har stått på kjelen siden slutten av forrige sesong!? Hva om jeg i tillegg skulle ønske å engasjere meg verbalt under kampen, kanskje jeg skulle ønske å rope noe som fikk opp pulsen, temperaturen og tilhørigheten? Men nei da, skulle jeg gå så langt som å presse ut «din enorme dustemikkel!» i kampens hete, til og med i oppreist stilling, så hadde jeg måttet forvente å bli kalt inn på teppet. Muligens en liten bot hadde ventet i postkassen i tillegg.

Hva med tidspunktene da? En søndags ettermiddag når folk enten er bakfulle, ser toppkamp i Premier League, er på vei hjem fra hytta, eller velger å gjøre det jævla hagearbeidet som har stått urørt i lang tid. Hvorfor ikke se mot andre land, hvor man gjerne har lørdagskamper i beste levetid? Kanskje man skulle bruke kampene som en impuls til ei fantastisk helg, hvor utelivsbransjen kunne samarbeide og samle folket som skulle på kamp – både før og etter! Dette testes nå ut i Allsvenskan, og jeg har troen på en positiv opplevelse.

Velger vi å ta et par kalde halvlitere med gjærvann så velger vi (forhåpentligvis) å la bilen stå igjen hjemme. Ikke at det er noen vits i å kjøre bil til stadion uansett, her venter både lange gåturer og dyre parkeringsavgifter. Men det er null problem, for vi tar bare de fire svindyre bussene som skal til for å få oss ned til nærmeste møteplass for supporterne. Og når vi endelig kommer fram, og trenger påfyll med veske, så må vi ta en tur innom mobilbanken for å sjekke om vi har nok penger på konti til å dekke det ene glasset med valgt enhet.

«Fotball og alkohol hører ikke sammen», er slagordet som NFF lever etter i 2019. Vi må passe på barna skjønner du, vi må være gode rollemodeller! Er man virkelig et så direkte ufyselig menneske om man tar seg en øl i godt selskap basert på glede og god humor? Selv har jeg vært både i England, Tyskland og Nederland og sett fotball, og der ser jeg mødre og fedre som holder barna sine i hånden mens de står og ler sammen med venner utenfor den lokale puben. Gråt barna? Nei. Så de redde ut? Nei. Tvert imot, det så ut som de gledet seg til den kommende kampen. Det var allsang, samhold, patriotisme og en atmosfære som traff meg mitt i fotballhjertet. Tenk om disse menneskene skulle fått lov til å reise og oppleve Eliteserien anno 2019. Overkokte pølser, harde vafler og en varm
TAB X-tra for en samlet sum av 350 kr – vær så god!

Logistikken på de ulike stadionene kunne jeg også ha skrevet flere sider om, men tanken gjør meg sliten.

Når denne teksten leses så vil det garantert være folk der ute som er fullstendig uenige, og det håper jeg virkelig at det er. Fotball handler om å være uenige. Jeg bare prøver å gi det hele en liten dytt. Samfunnet har dannet seg et slags bilde om at holdningene til oss fotballglade nordmenn må endres, og at dette er metoden å bruke for å få oss til å betale dyre penger for en 3-stjerners opplevelse. Jeg velger å snu det og sier at NFF er den parten som trenger å endre seg. Jeg blir rett og slett så oppriktig flau på deres vegne at jeg velger å bruke tid på dette. Jeg bare må, for helsen sin del. Er det virkelig mulig å være så inkompetent? Voks opp!
Det hjelper ikke å sitte hjemme og sutre, og i tillegg synes synd på seg selv. Så lenge titusener av norske statsborgere kan varme seg hjemme i godstolen med underholdene internasjonal fotball, mens de drikker hva de vil og roper hva de vil, så er Eliteserien sjanseløs med tanke på tilskuertall. Fortsett bare klagingen på lave tall, så kan vi både høre og lese om det til evig tid. Det ville ha vært helt fantastisk!?

Og la det ikke være noen tvil, jeg er å se på norske tribuner.

SKÅL!
_______________
Ivar Thoresen